Ifølge legenden oppdaget franske oppdagelsesreisende på 1800-tallet en rød liten insekt ved Breardal Lake i Canada. Det som var mer bemerkelsesverdig enn oppdagelsen av insektene, var at Breardal Lake er en hyperhalin innsjø uten tidevann, med ekstremt høyt saltinnhold, et miljø hvor de fleste organismer ikke kan overleve.

Denne fantastiske observasjonen ble ikke oversett av forskerne. Etter grundige undersøkelser fant de en naturlig antioksidant substans i de røde insektene, en substans som beskytter disse små skapningene og gjør dem i stand til å overleve. Hva kan denne naturlige antioksidant-substansen være?

I 1933 isolerte R. Kuhn og andre to karotenoider fra skallet og eggene til hummer, og navnga dem ‘astacin’ og ‘ovoester’, som var den antioksidante substansen oppdaget av forskerne. I 1938 utdypet forskerne denne substansen, identifiserte den som et xantofyll-karotenoid, og omdøpte det til ‘astaxanthin’.

Hvorfor kalles det ‘astaxanthin’? Dette er fordi det først ble utvunnet fra reker, og det binder seg til proteinene i rekene og gir dem en blå-grønn farge.

Når reker og krabber blir kokt, blir de røde. Dette fenomenet er faktisk astaxanthin’s ‘naturlige farge’. Fargen på reker og krabber avhenger hovedsakelig av pigmentcellene som er spredt i dermis under skallet. Blant disse cellene er de som inneholder astaxanthin, i flertall.